Kirke-Musik om den er nok saa god, og vel udført, kan ikke være alle til Opbyggelse; men en simpel firestemmig Choralsang, med, eller uden Instrumenter, skal ikke saa let feile at opvække Sindet til Andagt endog hos gandske Ligegyldige mod Musiken. [...] For Cantores og Stads-Musikantere, for hvem dette egentlig er bestemt, behøver jeg vel ikke at sige, hvad Erfarenhed best kan have lært dem og alt maa være dem bekiendt, næmlig at en stræng Takt maa nøie iagttages, om ellers Harmonien skal blive rigtig, at Syngestemmerne besættes saaledes, at den eene Stemme ikke døver den anden, hvilket besynderlig ofte træffer ind med Altstemmen, naar den synges af unge Mandspersoner. At oversætte nogle Melodier i beqvemmere Toner, efter de Instrumenters Natur, man bruger dertil, som vel og kan være fornødent ved nogle med Zinke og Basuner, vil jeg ikke raade til uden Nødvendighed, saavel for den beqvemme Høide og Dybdes Skyld, som og at en Sang sielden vinder ved at transponeres. (Schiørring: Firestemmige Choralsange 1783, forordet, i Selvik 2005.)
Sangene skulle helst ikke transponeres til andre toneleier enn det Schiørring selv presenterte. En streng takt måtte holdes, sier han.
Firestemmige Choralsange
Sangene skulle helst ikke transponeres til andre toneleier enn det Schiørring selv presenterte. En streng takt måtte holdes, sier han.